Selvplagiering og fusk skal ikke ramme studenters akademiske utvikling

Det siste året har det vært et økende fokus på studenters bruk av eget tidligere arbeid i vurderingssituasjoner uten å oppgi seg selv som kilde, såkalt selvplagiering. Universitetet i Sørøst-Norges forskrift om studier og eksamen ved USN regulerer selvplagiering, som etter vår vurdering rammer studenter og ikke lar de utvikle seg faglig under et utdanningsløp. Som konsekvens av selvplagieringssaker i sektoren, har Khrono dokumentert at over 110 studenter siden 2018 ved diverse universitet og høgskoler i Norge har blitt tatt for selvplagiering, som har resultert i utestengelse fra studiet og annullering av vurderinger.[1]

Ved Universitetet i Sørøst-Norge, og et flertall andre universiteter og høgskoler i Norge, er det slik at dersom man bruker sitt eget arbeid fra tidligere innleveringer uten å oppgi seg selv som kilde, blir det regnet som fusk. Dette er i forskriften om studier og eksamen ved USN § 8-8 (USN §8-8), hvor det står at plagiering blant annet er regnet som at man “presenterer eget, tidligere arbeid som nytt arbeid uten å oppgi kilde”[2], noe som strider imot selve formålet med en bachelor- eller mastergradsutdanning. Her er hensikten å utvikle seg innen fagfeltet, og denne loven er stridende mot internasjonale standarder som fremmer utvikling og akademisk integritet. International Journal of Scientific and Research Publication (IJSRP), definerer selvplagiat som følgende: “Reproducing one's own previously published work without proper acknowledgement”[3], som kan oversettes til å gjengi sitt eget publiserte arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisning. Det er ikke snakk om å kopiere hele oppgaver, men å kunne bruke gode refleksjoner eller tolkninger av konsepter uten at det blir sett på som «forsøkt fusk».

Å henvise til sitt eget, ikke-publiserte arbeid er ikke det samme som å henvise til forskere som har jobbet dyptgående innenfor et felt, og ikke regnet som en god akademisk praksis i internasjonal sammenheng. Som standard skal man gi anerkjennelse til publiserte forskere.

Studenter som fremdeles jobber med å finne sin vei innenfor et fagfelt og forbedrer tidligere ikke-publisert arbeid, faller ikke under samme kategori. Dette støttes også av flere representanter i Forskerforbundet ved NTNU, som poengterer at vitenskapelig ansatte er avhengig av at stoff går gjennom en modningsprosess før det blir egnet for publisering[4], så hvorfor skal denne praksisen være forskjellig for studentene?

Khrono publiserte i juni 2023 en artikkel hvor de har samlet tall fra flere utdanningsinstitusjoner i Norge, som avdekker en ulik praksis når det gjelder selvplagiering og konsekvenser av dette, med flere tilfeller av utestengelse og annullering som følge av selvplagiering1. Universitetet i Agder skiller ikke mellom selvplagiering og det å plagiere andres arbeid, og har flere tilfeller der studenter har blitt utestengt i to semestre som følge av dette3. Som student er det sjeldent at eksamensbesvarelser eller semesteroppgaver blir publisert. Derimot blir slike oppgaver brukt som et verktøy for å fremme egen lærdom og forståelse, som man kan utvikle, bearbeide og bruke i en eventuell bachelor- eller masteroppgave senere, eller modne for publisering. Dette er noe det ofte legges til rette for, og som studentene oppfordres til å gjøre.

Ved at denne forskriften eksisterer, hvor du ikke kan bruke utdrag av tidligere arbeid, blir studenter skremt vekk fra å dypdykke seg i sine interesseområder i frykt for å bli tatt for fusk. Dette er en lov med alvorlige konsekvenser, som utelukkende rammer studenter. Studenter, som en konsekvens av denne forskriften ikke ønsker å bli del av et fagmiljø, og som en annen konsekvens, kanskje ikke får mulighet til å bli det heller.

Studentdemokratiet i Sørøst-Norge mener at:

• USN §8-8 som omhandler selvplagiering, bør kun omhandle publisert arbeid, ikke eksamensbesvarelser, semesteroppgaver eller annet som er sendt gjennom Wiseflow.
• Universitetet i Sørøst-Norge må jobbe hardere for å følge internasjonale standarder som fremmer et godt forskningsmiljø, og akademisk integritet.
• Universitetet i Sørøst-Norge må sikre forskrifter og regler som støtter studenter som vil utvikle seg, ikke forskrifter som utelukkende rammer studentenes studieprogresjon.