Vi er nedprioritert

Victor foran Vestfold

Studenter i hele landet blir nedprioritert av staten.


AP og SV lovet studentene å øke studiestøtten i sin valgkamp, mens SP skulle øke studentenes kjøpekraft.  Dette ga oss studenter håp og store forventninger til regjeringen.


Men regjeringen skuffer. Over 250 000 studenter er ikke prioritert inn i statsbudsjettet, og vi studenter er fortsatt ikke ivaretatt. Det er ikke foreslått økt studiestøtte og heller ikke dagpenger til studentene.


Er det en ting pandemien har lært oss, er det at studenter ikke blir prioritert. Som studenter arbeider vi og betaler skatt på lik linje med våre kollegaer, men her slutter også likhetene. En student som blir permittert fra sin jobb på grunn av en pandemi, mister ikke bare inntekten sin. Faktum er at studenten ei heller har krav på dagpenger! Her ligger mangelen på likebehandling. En annen ansatt som arbeider like mye og betaler like mye skatt i året mottar dagpenger – det gjør altså ikke studenter som arbeider ved siden av studiene for å få endene til å møtes.


Løsningen som gang på gang blir gitt til oss studenter er mer lån. Pandemi der mange studenter blir permittert? Tilleggslån på 26 000,-. Strømprisene skyter til himmels og studenter må dusje på treningsstudio fordi det er billigere? Tilleggslån på 3000,-. Det burde ikke være nødvendig å si at studenter ikke har behov for mer lån, men når vi gang på gang får tilleggslån som ekstra støtte i krevende perioder så føler vi at vi må presisere at vi ikke vil ha lån. Vi vil ha, og har behov for, ekstra støtte!


Vi er så heldige å bo i et land som stadig kåres som en av verdens beste land å leve i. For et land som står i en slik særstilling, passer det ikke helt at studenter må velge hvorvidt de skal få bærekraftige levevilkår ved å slutte på studiene eller om de skal slite sterkt økonomisk som studenter. Det er ikke rart at studenter må prioritere å jobbe deltid ved siden av studiene sine for å kunne overleve mens de studerer. Mange studenter har ikke mulighet til å få økonomisk støtte fra familie eller andre relasjoner. Derfor blir denne deltidsjobbingen en belastning som tar fokuset vekk fra nettopp det vi skal: å studere, for å nå stadig nye læringsmål!


En slik politikk fører til en lavere gjennomstrømmingsgrad og mer frafall i høyere utdanning. Det går på bekostning av studentenes helse, fritid og sosiale liv. Norge trenger at studentene kommer ut som kompetente og gode arbeidstakere, men da trenger studentene hjelp til å komme seg igjennom studiene.