Internasjonal plattform

 

Internasjonalisering som et verktøy for å heve kvalitet av utdanning

 

Ved HSN må vi se på internasjonalisering som et verktøy for å øke utdanningskvaliteten, konkurranseevnen og ryktet vårt, både nasjonalt og internasjonalt.

Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen mer internasjonal ved å gjøre det mer relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte.

Tilgang og mangfold er bærebjelken i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning.

For at utveksling skal fungere best mulig må det jobbes videre med de avtalene vi har i dag. Det er viktig for oss å ha faglig sterke samarbeidspartnere og et godt faglig nettverk, vi forsøker å få til et faglig samarbeid i forbindelse med de fleste av våre avtaler. Dette kommer både våre ansatte og våre studenter til gode. Både ved utreise og innreise er det svært viktig at det er en faglig tilkobling, det vil si at studentene får det faglige utbyttet de trenger for å fullføre graden sin når de kommer hjem.


1. HSN INTERNASJONALISERINGSPRIS


SDSN skal jobbe for etableringen av en internasjonaliseringspris ved HSN på instituttnivå. Den skal deles ut årlig og er ment for å stimulere og belønne tiltak som fremmer økt internasjonalisering i studieprogrammene. Prisens verdi skal være rundt 50-100 000 kr. Internasjonaliseringsprisen skal styrke kvaliteten på arbeidet med internasjonalisering ved høgskolen og tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har gjort en særlig god innsats i internasjonaliseringsarbeidet. Prispengene skal brukes til tiltak for å fremme internasjonalisering i fagmiljøer eller ved fakulteter.
2. Økt andel engelskspråklige emner rettet mot internasjonale og norske studenter. Forelesere må kreve at samme språk kreves for kursarbeid for både norske og internasjonale studenter. Klasserommet må være ledet på en måte slik at norske studenter vil måtte bruke sin engelskkunnskap. Forelesere må ha gode engelskkunnskaper for at emnet skal bli gjennomført på best mulig måte, og være forståelig for alle parter.


En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og idéer. Mobilitet utvikler internasjonalisering av høyere utdanning gjennom å legge til rette for interaksjon mellom studenter, forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger oppnås best gjennom opplevelse. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som reiser til andre steder. Det er til fordel for Norge at verdens internasjonale kompetanse også inkluderer kunnskap om Nordmenn. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt samfunnsnytte..

SDSN mener HSN burde lære av andre institusjoner i landet og arbeide med å øke mobiliteten av studentene med hensyn til studieprogram: NHH har nådd 44% og NTNU har nådd 28% utveksling. Hvordan kan vi lære av dem?

1. SDSN jobber for at HSN skal nå Kunnskapsdepartementetsmål om at 20 % av studentene skal ha reist på utveksling innen fullføring av sin grad. Tallene er foreløpig 6-11%.
2. SDSN jobber for at HSNs internasjonale studenter skal stå for 10% av studentmassen. Tallene er i dag rundt 1%.
3. SDSN jobber for at HSN skal gi klar, tidlig informasjon og støtte til studentene om utvekslingsmuligheter og legge til rette for enkle rutiner. Enklere saksbehandling og før-godkjenning av fag tatt i utlandet. NOKUT forhåndsgodkjenning av emner. Dette inkluderer å ikke stille krav til at studenter skal ta eksamen i Norge etter at de har studert i utlandet, (om det stilles spørsmål ved om pensum ble dekket i utlandet), slik tilfellet er ved Optometristudiet i Kongsberg.
4. Mulighet til å oversette karakterene opptjent i utlandet til tilsvarende norske karakterer. De står nå som en ekstra transkripsjon og er ikke regnet inn i de norske transkripsjonene, bare oppført som "godkjent"
5. SDSN vil jobbe for å imøtekomme økonomiske vilkår slik at det blir lettere for studenter å reise ut.
6. SDSN jobber for returgaranti av studenthybel fra studentsamskipnaden for studenter som reiser ut.
7. SDSN jobber for at HSN skal lage et obligatorisk utvekslingssemester i studieprogrammer, hvor det er naturlig for studieretningen. Studentene skal kunne velge dette bort gjennom Studentweb dersom de ikke ønsker utveksling.

Solidaritet

Studenter i Norge kan spille en viktig rolle for ungdom og studenter i andre deler av verden ved å vise solidaritet i tillegg til å påvirke norske og andre myndigheter til å vise nulltoleranse for menneskerettighetsovergrep mot ungdom, studenter, akademikere,lærere og andre meningsytrende grupper.

I mange land i verden risikerer studenter forfølgelse og vold hvis de jobber for rettigheter som vi i Norge tar for gitt. Et eksempel er Colombia, hvor studenttillitsvalgte jevnlig mottar trusler og mer alvorligere reprisalier fra landets myndigheter og paramilitære grupper. Flere har blitt skadet, bortført eller til og med drept for sitt arbeid for menneskerettigheter, demokrati og akademisk frihet.

SDSN er en medlemsorganisasjon av SAIH, som er Norges største solidaritetsorganisasjon for studenter og akademikere. Gjennom et frivillig bidrag til SAIH på semesteravgiften støtter studenter på HSN deres arbeid.SDSN samarbeider med SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) for å rette søkelys mot land og situasjoner hvor studentenes og akademikeres rettigheter er truet. Som et ledd i solidaritetsarbeidet er det viktig for oss i SDSN at HSN er sitt ansvar bevisst og er en institusjon som tar tydelig samfunnsansvar.

1. SDSN skal videreformidle SAIH sitt informasjonsarbeid i sine informasjonskanaler og delta aktivt i SAIHs kampanjer

2. SDSN skal jobbe for å etablere og følge opp SAIH-lokallag på alle campuser. Med enda flere lokallag vil studentene ved HSN ha bedre tilgang på informasjon om hva SAIH-tierne går til og om situasjonen for studenter og akademikere i andre land.

3. SDSN skal jobbe for at bidra til å fremme og respektere menneskerettigheter i alle ledd av sitt virke, også i sine internasjonale samarbeidsavtaler. Som et ledd i dette skal SDSN oppfordre HSN til å utvikle etiske retningslinjer for internasjonale samarbeid og bruk av HSN sine arealer.

4. SDSN skal oppfordre ledelsen på HSN til å offentlig fordømme angrep på akademisk frihet og brudd på rettighetene til studenter og akademikere internasjonalt.

 

Inkludering

Internasjonale studenter kommer fra en annet land og studerer her uten et nettverk som vi her tar for gitt. De har også en spesiell utfordring som har med språk å gjøre. Forskning fra Senter for Internasjonalisering viser at de kan lett føle seg utenfor en del av studentmassen.

HSN må utvikle et miljø for internasjonalisering. Internasjonale studenter er fremtidens ambassadører for HSN og Norge. De utgjør en viktig del av HSN. Internasjonalisering på HSN skjer, fordi vi har internasjonale studenter som hjelper til med å skape et miljø, for norske studenter som ikke drar på utveksling. Det er derfor viktig at HSN lykkes med å ta imot og inkludere studentene inn i studentmiljøet.
SDSN vil jobbe for kulturforståelse og integrasjon mellom norske og internasjonale studenter.

Partnerskap med ISU, nasjonalt og lokalt, er en viktig strategi for mottak og inkludering av internasjonale studenter på HSN.

Våre største utfordringer til integrering er språk, aktiviteter, muligheter å integrere seg og manglende forståelse av hva internasjonalisering betyr.

1.Språk:


a. Gratis norskkurs for internasjonale studenter.

b. Informasjon fra HSN og SSN på campus (kantina, skilt) og på informasjonskanaler trenger å være på begge språkene. Studentsamskipnaden i Sørøst Norge ma ha Informasjon på engelsk (vaskemaskiner, kantiner, websiden). Dette er en av de mest konkrete måtene å internasjonalisere et campus på.
c. Studentparlament sin engelske webside skal fortell internasjonale studenter om sine rettigheter som student i Norge.
2. Aktiviteter / grunner til å integrere:
Belønne studentorganisasjoner til å aktivt inkludere int. studenter og anerkjenne verdien av internasjonale studenter med et årlig Studentorganasjons Integreringspris.
3. ISU

a. SDSN campus internasjonale ansvarlig vil samarbeide med sin lokale ISU filial: Assistere dem ta kontakt med Samfunnet og andre studentforeninger, og med kontorplass hvis mulig. Dette i samarbeid med internasjonalt ansvarlig i arbeidsutvalget.

b. Fortsette å støtte ISU lokallagene, og stille krav til dem om å vise at de tar tiltak for kontinuitet, og at de arbeider med sine SDSN campusstyrer. Signere en formell Samarbeidsavtale med ISU. ISU får plass som observatør i SDSN Internasjonale Komite

c. Inkludere internasjonalisering i Samarbeidsavtalen mellom HSN og SDSN med hensyn på semesterstart
4. Skape flere sjanser / muligheter (som ovenfor) for HSN fakultetet, ansatte og studenter til å utvikle vår egen forståelse av internasjonalisering.

Deltagelse av SDSN Internasjonale Ansvarlig på konferanser og seminar om internasjonalisering. Samarbeid mellom HSN Internasjonal seksjon og SDSNs Internasjonal komité.

 

 

 

 

En politisk plattform sier hva studentene mener om saker som angår studenter . Dette er et dokument som benyttes når det kommer opp saker i styrer og utvalg, høringer, media osv, og Studentdemokratiet skal uttale seg.

Ofte er det slik at Studentdemokratiet blir spurt om å uttale seg om noe som ikke står i handlingsplanen, og dermed har man politisk plattform som forteller hvor Studentdemokratiet står i sakene.