Resultatene viser at USN-studentene i stor grad er fornøyde med selve studiet og hvordan de blir tatt imot som nye studenter, men at rammene rundt studiene er svakere enn ellers i landet. Flere jobber mye ved siden av studiene, de bruker mindre tid på faglig arbeid og er mindre fornøyde med studiebyen og studentmiljøet.
– Tallene viser at vi ligger rundt det nasjonale snittet på hvor fornøyde studentene er med undervisningen, med 65 prosent mot 68,4 prosent. Det er jeg glad for, sier studentleder ved USN, Eda Nikoliqi.
Over 90 prosent av de nye studentene er godt fornøyd med hvordan de ble tatt imot som nye studenter ved USN. Samtidig er det flere områder der tallene peker i motsatt retning: økonomi, tid brukt på studier og trivsel i studentbyen skiller seg negativt ut sammenlignet med nasjonale tall.
Eldre studenter – mer jobb, mindre studietid
USN har en eldre og mer sammensatt studentmasse enn landsgjennomsnittet. Mange er mellom 26 og 34 år, bor i nærområdet og kombinerer studier med familie, jobb og andre forpliktelser. Det gir en annen studiehverdag enn ved tradisjonelle campusuniversiteter.
Tallene viser at studenter ved USN har mer betalt arbeid ved siden av studiene enn studenter ellers i landet. Studentene ved USN jobber i gjennomsnitt 21,8 timer per uke, mot 18,6 timer per uke på landsbasis.
Den høye arbeidsbelastningen påvirker hvor mye tid de har til studiene. Undersøkelsen viser at studentene ved USN i snitt bruker 16,5 timer på studiene i uka, mens det ligger på 18,8 timer nasjonalt. Her sier også 48 prosent av USN sine studenter at annet arbeid har gått minst noe ut over studieprestasjonsene.
– At det er færre studenter ved USN som deltar på campus- og andre sosiale arrangementer og bruker mindre tid på studiene, har en sammenheng med at studenter bruker mer tid på betalt arbeid, sier Nikoliqi.
Hun er bekymret for hvordan økonomien påvirker studentenes evne til å gjennomføre studiene.
– Et effektivt tiltak vil være å øke studiestøtta til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det gir oss mer økonomisk rom til å faktisk nyte tiden vår på studiet. Det vil også være et effektivt tiltak fordi det er som lederen i NSO sier; ikke fordi økonomien løser alle problemer, men fordi dårlig økonomi i flere tilfeller skaper eller forverrer dem, sier hun.
– Det er klart at når du må jobbe så mye ved siden av studiene, får du mindre tid og overskudd til å være student, både faglig og sosialt. Mange forteller at de må velge bort enten forelesninger eller sosiale arenaer for å få hverdagen til å gå opp, sier hun.
Svakere trivsel i studiebyen
Studentenes vurdering av studiebyen og nærområdet skiller seg tydelig fra det nasjonale bildet. Bare 45,5 prosent av studentene ved USN oppgir at de er ganske eller svært fornøyde med studiebyen sin, mot 74,4 prosent nasjonalt.
Tilfredsheten er også lav når det gjelder kollektivtransport: 32,2 prosent av studentene ved USN sier at de er ganske eller svært fornøyde med kollektivtilbudet der de studerer, mot 63,0 prosent nasjonalt. Et godt kollektivtilbud er særlig viktig for studenter som pendler, har deltidsjobb eller bor et stykke unna campus – noe som gjelder mange ved USN.
Mange studenter ved USN pendler, flere bor ikke i typiske «studentområder», og en del står på venteliste til studentboliger ved campusene. Dette påvirker både trivsel og muligheten til å leve et aktivt studentliv.
– Det er viktig at studiestart og aktiviteter på campus er tilpasset slik at så mange som mulig får muligheten til å delta. Forskjellene i studentgruppen kan ha sammenheng med at færre deltar i fadderordningen eller studentfrivilligheten. Sammen med vertskommunene og fylkeskommunene må vi jobbe for at vi er attraktive studentbyer som studentene ønsker å bli værende i, sier Nikoliqi.
Studieliv handler om mer enn undervisning
Nikoliqi understreker at studieliv omhandler mer enn det akademiske. Det dreier seg også om studentenes sosiale liv og psykososiale miljø. Tilgang på sosiale, kulturelle, idrettslige og frivillige aktiviteter bidrar til å sikre en god studietid, og sosiale møteplasser kan motvirke ensomhet, frafall og psykiske plager.
Når færre studenter engasjerer seg i campusliv og studentfrivillighet, går universitetet glipp av viktig studentmedvirkning og miljøbygging.
– Ved at flere engasjerer seg, bidrar man til å øke studiekvaliteten ved universitetet, samtidig som man forebygger ensomhet og psykisk uhelse blant studenter, sier Nikoliqi.
Hun peker på at studentmiljøet ved USN er preget av en eldre og mer sammensatt studentgruppe, der mange pendler eller har familie og jobb ved siden av studiene. Det gjør det vanskeligere å skape det klassiske «campuslivet» mange forbinder med studietiden.
– Det er veldig positivt at så mange opplever å bli godt tatt imot faglig. Utfordringen vår ligger i det som skjer etter studiestart – hvordan vi holder trykket oppe på det sosiale, og hvordan vi legger til rette for at ulike studentgrupper faktisk har mulighet til å delta, sier hun.
Krever tiltak på flere nivåer
Selv om undersøkelsen viser at selve studiene og undervisningen ved USN vurderes som gode, mener Nikoliqi at det ikke er tilstrekkelig for å sikre en fin studenttilværelse.
– Vi har mye å være stolte av når det gjelder selve studiene, men tallene viser at det ikke er nok. For at studenttilværelsen skal oppleves som god, må vi også ha trygge økonomiske rammer, gode studentbyer og et mangfold av sosiale og frivillige tilbud som faktisk er tilgjengelige for den studentgruppen vi har, avslutter hun.